Monicas sang
Jeg lurer på når du ga opp å klemme meg
Jeg kanke huske sist når nærhet var naturlig
Du har jo aldri sagt at du er glad i meg
Så jeg skjønner hvorfor jeg har følt meg så usynlig
Og jeg var bare elleve da
og noe inni meg ble ødelagt
av alt du ikke ga meg
og som jeg savna det hver dag
at du spurte meg hvordan det gikk
og tålte alle svar
Jeg hører ikke til her
jeg hakke noe hjem
Ingen passer på
når verden rakner rundt meg
Et sted å være trygg
jeg må finne det selv
Det er ikke lett
men jeg skal prøve
Jeg må prøve
Hvorfor lukka du den døra da jeg grein
Du sa
vær stille for jeg får jo ikke sove
Hvorfor kom du ikke bort og trøsta meg
Var det sånn her du trodde
at det skulle gå over
Og jeg var bare seksten da
og alt jeg ønska
var at du skulle se meg for den jeg var
Jeg drømte bare om at du sa
Jeg er her hos deg hver eneste dag
til det blir bra
Jeg hører ikke til her
jeg hakke noe hjem
Ingen passer på
når verden rakner rundt meg
Et sted å være trygg
jeg må finne det selv
Det er ikke lett
men jeg skal prøve
Jeg må prøve
Jeg lurer på om du har skjønt
hvordan det har vært
Vet du at jeg ble deprimert
og virkelig trengte deg
Jeg har vært så redd
har følt en ensomhet så sterkt
Er det ikke rart å vite
at du ikke kjenner meg
Og jeg er bare førtito
Med hele kroppen som en knute
i en hjerteeksplosjon
Det var først nå at jeg forsto
at det er tid for lille Monica
å endelig finne ro
Jeg hører ikke til her
jeg hakke noe hjem
Ingen passer på
når verden rakner rundt meg
Et sted å være trygg
jeg må finne det selv
Det er ikke lett
men jeg skal prøve
Jeg må prøve
Ja jeg må prøve
Men mamma vi er hjemme nå