Sjelen Spise Sakte
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett
Bare så eg har sagt det
Det nytes i langsomme åndedrett
Sjelen spise sakte
Me satt på ein terrasse i Toscana
Utsikten tok pusten fra oss
Me klarte ikkje la vær å glo og glana
Me satt fjetra te vertinnå ba oss
Te et bord med de nydeligste retter
Så overdådig at det vakje te å tru
Me var klar te å sprenga samtlige budjetter
Me var i himmelen eg og du
I himmelen eg og du
Seinare i den røde solnedgangen
Heilt satt ut av at vakre du var min
Tok eg forsiktig ein liten slurk om gangen
Av rein lykke og ein guddommelig god vin
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett
Bare så eg har sagt det
Det nytes i langsomme åndedrett
Sjelen spise sakte
Det var sol og varmt et opplagt klisterføre
Gleden øve dagen var intens
Viddå var nok trøtt av påskekjøret
For bare eg var innrømt audiens
Det var ein dag for å kjenna seg litt liten
Takknemlig for ka livet hadde å gi
På toppen stoppa eg og kjente meg godt sliten
Då fauk ein lett fortumla sommarfugl forbi
Ein lett fortumla sommarfugl forbi
Som Ustetind og Skarven kan gå god for
Var eg som sommarfuglen rysta og sjokkert
Og lykkelig og takknemlig fekk eg ro for
At og i år ville våren bli levert
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett
Bare så eg har sagt det
Det nytes i langsomme åndedrett
Sjelen spise sakte
Sjelen spise sakte