Sopor Necrosanctus

Et gudløst forsyn
Famlende I metanolens mørke
Min fordervede tvilingsjel
Å la oss gro sammen I skitt

Anorektiske engler, falne fra nåde
Byr meg opp til dødsans
En lukt av jordslag og kjønn
Revet fra fatning, I dårlig rus

Ljusbejaende kyskhet
Penetrert til en tilstand bortenfor
Gjenfødt I den niende sirkel
Lenket til grunnen, for død til å drømme

Skåret ut I øyet av Bafomet
Disipler tent som vokslys
Mensblod og satanisk metal
Går opp I en høyere enhet

Gi meg til del sakramentes travesti
Av den blødende venus
Og kristi utskrapte legeme
Hans vilje kvalt på jorden som I helvete

Barn av denne skrinne jord
Kom som duer til mitt strupetak
Med insikten av 13 antiteser
Lar jeg slipe mine redskaper

Vi gir dem ikke slipp på livet
Før vi har pisset I det
Og risset inn det motsatte segl
For å fullbyrde vår svartekunst