Blåveispiken

Jeg går og rusler på Ringerike
På stille stier jeg skjelden går
Da kommer mot meg en liten pike
En lubben unge på fem seks år

Hun bærer blåveis i sine hender
Den første hilsen fra vårens muld
Hun møter meg som en venn hun kjenner
Og står og smiler så tillitsfull

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem
For hun har plukket dem nettopp nå
Så hvis jeg vil kan jeg gjerne ta dem
Sir hennes øyne de store blå

Så god en gave har ingen gitt meg
Som denne dunbløte barnehånd
Hun får no'n penger så hun kan kjøpe
Til sine lokker et silkebånd

Hun løper fra meg med smil i blikket
Hun danser lykk Iig på vårens vei
Hun løper fra meg men aner ikke
At det var hun som var god mot meg