Nattestid ser porten vid VII
Hoest
Solen har forlengst
Sett sin bane bak fjell
Stille kveld før skoddestorm
En natt å minnes her
Blant nevrotiske mørke traer
Hvor månen streifer iskaldt
I sin sorgtunge form
Her hvor engler styrtet
Dypt i havsens svelg
Her hvor engler druknet
Dødsdømt skutt av lyn
Rødt det renner på kirkevegg
Og dyr i mann får teften
På hånd og fot med raggeskjegg
Og fråd om galne kjeften
Ulvgule øyet som speiler
Og ser i mørke natt
En lekam med lange negler
Fra fjellet spist og bratt
Hukrer aldri av frostens grep
Kaldere enn alle de tusen kulder
Med svarte fuglen på så bleik en skulder
Smykket med arr fra galgens rep