Slo så hardt

du ble aldri kjent med mæ
vi to fikk aldri en ordentlig sjanse
han du møtte va ikke på plass i sæ
bare hodet såvidt over vannet
en ufruktbar besettelse
kor alt hadde samme farge og samme smak
men samtidig en fornektelse
det ble umulig å klar å bygg noe av
det slo så hardt, men æ kjempa imot
prøvde å hold det nede
så alt gikk i samme skåla, men mellom to stola
og vi kom oss ingen vei
det slo så hardt, men æ kjempa imot
prøvde å hold det nede
så alt gikk i samme skåla, men mellom to stola
og vi kom oss ingen vei
ga dæ ikke plass til å kjenn
ga alt uten å gi noen ting
lot dæ bare vær der og vent
mens æ kjempa mot vinden
æ drømte kanskje litt for stort
litt for mye, litt for tidlig
og æ ville ikke kjenn det æ gjor
men aldri før har det gått like dypt
det slo så hardt, men æ kjempa imot
prøvde å hold det nede
så alt gikk i samme skåla, men mellom to stola
og vi kom oss ingen vei
det slo så hardt, men æ kjempa imot
prøvde å hold det nede
så alt gikk i samme skåla, men mellom to stola
og vi kom oss ingen vei
det va ingen som stjal lyset, ingen som drakk det opp
æ prøvde mæ på frihet før sannhet
og du gjennomskua det
ga mæ en sjanse men æ turte ikke
æ sa æ hadde leita etter dæ
du meinte æ bare leita etter svar
og at de vil kom en vakker dag
hvis æ tør å still spørsmålan
det slo så hardt, men æ kjempa imot
prøvde å hold det nede
så alt gikk i samme skåla, men mellom to stola
og vi kom oss ingen vei
det slo så hardt, men æ kjempa imot
prøvde å hold det nede
så alt gikk i samme skåla, men mellom to stola
og vi kom oss ingen vei