Timen før daggry

[Verse 1]
Timen før daggry, skjelver som av frost omkring meg
Lyset blir støv på den stolen hvor jeg satt
Og jeg kjenner et bittert slektskap
Med den svarte rytter som ble her i natt

[Verse 2]
Kall krigerne hjem. Det er trette og krigen er over nå
Morgenen rir på en rå hest mot et hav
Og sole bygger borger av gull
Mens min menneskebolig еr jordisk og lav

[Verse 3]
Stå opp, din tid er kostbar, din vei er stakеt opp for deg
Stå opp fra sengen, som elsket deg i natt
Din fremmede venn har gått igjen
Og har efterlatt deg syk og forlatt