Damen i dalen
Ole Paus
[Verse 1]
Damen i dalen bor ved et fjell
Hun vet hva du vil, hun vil det samme selv
Med et kjærtegn fra hver finger, har hun bygget seg et hus, og dette huset bor hun i
Bare tiden går forbi
[Verse 2]
Damen i dalen kjemmer sitt hår
Huset ligger langt fra veiene du går
Hun kjenner deg. Med tungen risser hun hver dag ditt navn inn i en hjerteformet hånd
Hun har alltid sittet sånn
[Verse 3]
Damen i dalen vet hvem du er
Gresset er hennes hud, og sne er hennes klær
Hun fargelegger den du tror du elsker med en solnedgang, og drukner deg i den
Så venter hun igjen
[Verse 4]
Damen i dalen bor ved et fjell
Hun ser på deg lang borte fra hver kveld
Den du elsker er en flykting. Hennes ansikter er mange. Hun er på vandring som du selv
Mot en dal tett ved et fjell