I Livets Høst

Vind fra etterlivets vintergjall
Strøyk lett mot kinn
Årelangt tilbakeblikk stod ved dør
Siste fase tok steget inn
Retorikkens tanketok
Storma løpsk i regressive spor

Tida
Stedan
Ordan
Øyan
Ingen
Andre
Pleia
Syndan
Frys sakte ihjel
Kvilepuls i siste dager
Liv ført i lykke og latskap
Ingen sjølransakelse før no
På siste streng, den siste tone
I oppgjørets time
Va angern over det usagte størst

Tida
Stеdan
Ordan
Øyan
Ingen
Andre
Pleia
Syndan
Frys saktе ihjel
Surkle fram et siste forsøk
Den siste høstvind
På leit etter ører
Som ikke e døv

Når siste løv har falt
Når siste ord e talt
Forblir det usagte usagt
Forsvinn i alt