Ana ikke
Petter Waldemar Nohr Unstad
Klok av skade dum av tvil
leppan smaka salt
kanskje e det ingenting
kanskje e det alt
stillheta e tyngre nu
og rommet e så kaldt
kanskje sir det ingenting
kanskje sir det alt
æ ana ikke
det kommer alltid tilbake til det
æ ana ikke æ
æ ana ikke ka du ser fra ditt ståsted
gresset gror i gamle sår
jorda e en svamp
æ går til krig mot år som går
men gir opp uten kamp