To hundre og fem og seksti dager
Jeg lever i et villniss
Av følelser og tanker
Jeg går omkring og lytter
Til hvor tungt mitt hjerte banker
Savner savner ikke
Prestekragens blader
Visner bort som gamle
Forfalne fasader
To hundre og fem og seksti dager
Er forbi
Jeg takker deg så gjerne
For at du var jenta mi
To hundre og fem og seksti dager
Har vi hatt
Sammen under himmelvelvet
Dag og natt
Kanskje venter millioner
Av lidenskapelig sekunder
Jeg skal sluke dem med glede
Til livet mitt går under
Tida er ei ælv
Ustoppelig der den flommer
Jeg trur ikke tida går
Men at den kommer
Hold rundt meg for siste gang
Jeg kommer aldri mer tilbake
Murene du bygget
Var for lave og for svake
En ny dag er i emning
Der ute i det fjerne
Nok ei natt er over
På vår lille mørke stjerne
MED HUD OG HÅR
Musikk: Finn Kalvik
Tekst: Finn Kalvik
Manus
Du våkner opp om morran
Det er solformørkelse
Du er utslitt og du skjælver
Som et snøblindt spøkelse
Hver avisoverskrift
Er nyspydd og grotesk
Mens Ukepressa ellers
Kjører safe med smør på flesk
Storbylufta river
I nesa som et sniff
Det kjennes ut som dop
Men det er bare aperitiff
For rett rundt hjørnet ligger
En livløs utbrent trell
Han ha'kke dratt ned øksygen
Siden seint i forgårs kveld
Det er nå slaget
Om di ega framtid står
Ska 'ru være med
Eller bare stå å se at toget går
Jeg har følt meg tråkka på
Her i alle år
Vær skjerpa ellers blir'u
Slukt med hud og hår
En taper i Kommunen har satt ei bot
Under visker'n min
Hundrelappa dunster bort
Som edelt brennevin
Makt og makt og atter makt
Og makta opp i mente
Jeg har et lån med sikkerhet
I sjølmord uten rente
Staten er et virus
Som krever og forlanger
Den dreper deg med skyld og skam
Med lov og reglementer
Kristendommen kvæler deg
Ja kjærka en en pest
Vår herre er en cowboy
Og Clint Eastwood sogneprest
Her i Jante lever folk
Sitt ørkesløse liv
Uten mål og mening
Uten glød og perspektiv
Den som intet våger
Ei heller intet vinner
Frihet er en illusjon
Ei perle ingen finner
Du stempler inn på jobben
Det er tida di som går
Alarmen bak i hue
Har hylt i mange år
Du juger for deg sjøl
Det æ'kke dét at du er treig
Du har aldri tørt å bryte
Over tvert, du er for feig
I høyblokka der hjemme
Sitter mor og skraper lodd
Og håper på å høste stort
Av tier'a hu har sådd
Et parabol signal står
Og flimrer inni stua
Det er så tomt og stille
Så hu orker ikke skru a'
Skatt'etaten skriker alltid:
Penga eller livet
Kemner'n er en banditt som
Er enkel å beskrive
Han er Sheriffen av Nottingham
I Edens hage var han slangen
Og i middelalder'n fikk'n alltid
Applaus når'øm hang'n
Hva er opp og hva er ned
Du må'kke spørre meg
Spør deg sjøl
Alt er opp til deg
Dagene de falmes
Langsomt blir'øm grå
Framtida er oppskrytt
Men det er livet óg