boksern (The Boxeer)

Jeg er en fattig stakkar
Og sjelden blir jeg nevnt
Og min holdning har jeg sløst bort
For en håndfull karameller
Hvor er løftene
Hva som enn skjer
Du hører bare det du vil
Og ikke noe mer

Da jeg reiste hjemmefra
Var jeg bare femten år
Ifølge med de navnløse
Gjennom ventehallens stillhet
Løp jeg skremt
Fullstendig tom
Gikk jeg gatelangs i mørket
For å finne meg et rom
I strøk som bare fattige vet om

Jeg stilte aldri store krav
Når jeg søkte på en jobb
Men ble aldri godtatt
Bare gatejenter tilbød meg sin kjærlighet
Tårer og slit,
I all min ensomhet må jeg tilstå
At jeg av og til gikk dit
På 42nd Street

Mens jeg finner fram mine vinterklær
Så er drømmen der igjen
Om å reise hjem
Der storbyvinteren ikke lenger
Jager meg plager meg
Reise hjem

I ringen står en bokser som lever av å sloss
Han er preget av sitt yrke
Og hver hanske som har felt ham
Eller slått ham til han sanseløst
Har ropt i raseri
Jeg slutter ja jeg slutter
Men kamplysta forblir