Et Eventyr
Er ute å går
Gatelyset rår den kalde natten trenger på
Det blåser opp blir våt for regnet slår
Står å funderer på om vi består en ny vår
Tankene skaper sår
Hva gjenstår så av våre levekår i år
En tid så tåkelagt vi gjennomgår
Man øyner håper å trår på glasskår for å stå
Kan i morgen allerede ha vært et eventyr
Kan i morgen ha vært et eventyr
Kan i morgen allerede ha vært et eventyr
Kan i morgen ha vært et eventyr
Har blitt fortalt
At hele rom ikke ble bygget på en natt
Tapt fra lærdom er om da det falt
Er alle reisverk like lette ødelagt
Er allting da
Like fragilt og faller like kjapt ifra
Og er vi laget under tyngdekraftens tak
En liten tue velter alt i hovedsak
Kan i morgen allerede ha vært et eventyr
Kan i morgen ha vært et eventryr
Kan i morgen allerede ha vært et eventyr
Kan i morgen ha vært et eventyr
De sier at alt som går opp kommer nedover
Bestemt som at sola går vestover
Strener hjemover tenker mest over
Hvordan skor man seg best tenklig fremover
Vær stein må slipes og files
Seint opp og så lett muren rives
Et ord sies
Settning skrives
Manus i morgen avlives
Ble bygget opp som rom over langt tid
Det vi bygget opp er blod for et helt liv
Levde livet uten sikkerhetsnett
Vi levde livet som en skikkelig fet fest
Tok sats sa ja til en forgyllet sjangs
Men hverdagen den tynger oss som fylleangst
Stien fremover er skjør som forglemma vei
Som kristoffer er nervøs for sin egen vei
Kan i morgen allerede ha vært et eventyr
Kan i morgen ha vært et eventyr
Kan i morgen allerede ha vært et eventyr
Kan morgen ha vært et eventyr
Kan morgen ha vært et eventyr
Kan morgen ha vært et eventyr