Bare skrap

Jeg knuser biler og gamle kabler,
jeg er på bunnen av livets sjakt.
Jeg kan fortelle deg gamle fabler
om livets kretsløp og livsforakt.
Om alt som kommer til skrapets verden
og støpes om mellom liv og liv.
En gammel sykkel ble vrak, nå er den
et lite hjul i et lok'motiv.

I verden gjelder de gamle lover:
Når du er brukt opp så må du bort.
Men her hos meg hvor de døde sover
skal de stå opp som de før har gjort.
En gammel symaskin noen glemte,
skal klippe gress og bli født på ny.
En gammel cello som ingen stemte,
skal bli et bur der en fugl kan fly.

Og skrapets verden er den jeg bor i,
og jeg er konge for verdens skrap.
Ja, denne verden, den er jeg stor i,
og mine seire er livets tap.
Men alt jeg får, vender snart tilbake
til nye hyller i nye skap.
Og det er høyt under himmeltaket,
og ingen skal kalle livet skrap.